Jeg ser ut på de snødekte fjellene og høye snøskavlene, og tenker, kan det forsvinne, vil det tine bort?
Kan det gi håp for en ny vår?
Slik er det også med alt det vi bærer med oss, gamle sår, traumer og vonde opplevelser. Alt det som stopper oss fra å komme videre.
Vi kan gjerne prøve å skyve det bort, men det vil alltid vende tilbake fra tid til annen.
For ingen ting forsvinner av seg selv.
Og vi kan velge å «tvære» på det, og alt det har skapt. Vi kan bruke det som en unnskyldning, og gjøre oss selv til offer.
Eller vi kan gjøre det om til en lærdom og erfaring.
Første steg til en endring.
Akkurat som snøen trenger hjelp fra sola, regnet og varmen for å tine bort, kan også vi trenge hjelp i møte med det som holder oss fast.
Den første hjelpen du kan gi deg selv, er å møte smerten.
- Dra pusten, lukk øynene, og kjenn innover.
- Hvor i kroppen sitter det?
- Hvilke følelser gir det?
- Hva gjør det med deg?
Du kan gjerne legge en hånd på magen og på brystet, eller på det stedet i kroppen du kjenner en reaksjon. Anerkjenn det, helt til bunnen av det, helt tilbake til opprinnelsen, når det enn var. La det være som det er, uten å prøve å skyve det bort, og gi så slipp.
Opplever du dette som uvant, øv deg flere ganger.
Det nytter ikke å skyve bort det som er vondt og vanskelig. Det bare vokser seg større, før det til slutt eksploderer. Å gi det rom, møte det med anerkjennelse og aksept, hvor vondt det enn gjør, er første steget til en endring.
Bærer du på noe som gjør det vanskelig for deg å komme deg videre? Du trenger ikke bære det alene. Trykk på linken under, så tar vi en prat. Det er gratis!