Du kan ikke forandre fortiden, men du kan endre din innstilling til den.
Selv om fortid kan gjøre vondt, kan du ikke gå tilbake å omgjøre noe hvor mye du enn ønsker det.
Du graver i arrene, leter etter forklaringer, og fordeler skyld.
Du klandrer deg selv for ting du angrer på, eller kunne gjort annerledes.
Om du hele tiden hjemsøkes av fortiden, hindrer du deg selv fra å komme videre.
Tilgi dem som har såret deg!
Med å tilgi dem som har såret deg slipper du deg selv fri.
Å tilgi betyr ikke å glemme, rettferdiggjøre eller akseptere det uberettigede.
Men bitterhet og hat fører aldri til noe godt. Det blir din egen «snublestein».
Derfor er tilgivelse kun for din egen del, for å kunne slippe deg selv fri fra alt det du bærer på.
Med å holde fast på nag og sinne gir du makt til den eller de
som påførte deg urettmessig smerte. Makt til å styre over tanker, følelser og livet ditt.
Det de ikke har makt over er din tilgivelse!
Gi slipp på fortiden!
Med å gi slipp på fortiden, gir du deg selv mulighet til å gå videre.
Vi går alle tilbake i fortiden noen ganger. Ofte for å forstå hva som hendte, eller ble som det ble.
Det viktigste er å ikke bli værende i den, for den er ikke lenger din virkelighet.
Det er nå du lever, og fremover du skal.
Om du angrer på noe du selv har gjort kan du ikke gå tilbake å endre det.
Det kan alltid komme noe positivt ut av negative erfaringer.
Vit at det å feile er menneskelig, og det er av å gjøre feil vi ofte får størst lærdom.
Traumer som avhengighet!
Med å holde fast ved tidligere traumer kan føre deg inn i en form for avhengighet.
Redselen for å bli forlatt og stående alene, gjør at du blir værende i offerrollen.
Du kan ikke gå videre uten å gi slipp. Du kan ikke forandre fortiden.
Og du må ta et valg om å ville tilgi, ikke bare de som har påført deg smerte, men også deg selv.