Hvordan kan du finne pusterom i hverdagen uten å kjenne på dårlig samvittighet?
Som mamma skal du være oppdrager, veileder, lytte, følge opp og være tilstede for ungene dine.
Ungene først, er kanskje noe som lyder velkjennende. Så gjør du så mye for ungene at du er i ferd med å slite deg selv fullstendig ut, mens din eneste følgesvenn er dårlig samvittighet.
Mulig ligger du våken om natten, bekymrer deg for dattera som bli mobbet, sønnen som ikke gjør det så bra på skolen, økonomien som ikke strekker til, eller alt det du bare ikke rekker over.
Du kjenner deg konstant sliten, og mulig i ferd med å møte veggen. Fysiske symptomer grunnet stress, begynner å manifistere seg i kroppen. Kommunikasjon med både barn og partner ender i krangel, uten å løse noen av de utfordringer dere står over for.
Til slutt opplever du deg selv som en selvfølge. Du finner ingen støtte fra din partner, og kjenner på følelsen av å ikke bli sett, hørt og forstått.
I det stille drømmer du om ferie, når bare ungene blir store, og du kan komme litt bort fra alt.
Jeg har vært der. Med fem barn var det ikke mye mulighet for lange ferier, og jeg måtte finne rom for de små pausene i hverdagen.
Fem barn, eller et barn, som mamma vil du alltid kjenne på hva som kreves for å møte ungenes behov.
Jeg vet hvor utfordrende det er å finne pusterommet man trenger i hverdagen, og ikke minst ta seg tid til å faktisk ta den pausen. Her er noen tips som har hjulpet meg:
*Skriv ned tankene dine. Hvis du ikke har noen å snakke med, så skriv. Det viktigste er å få det ut!
*Føler du deg ikke møtt og forstått og får ikke sagt i fra, si det høyt for deg selv, som om du holder en tale for den/de det gjelder.
*Søk ut i naturen. Se, opplev, og la deg fylle av den roen den gir.
*Egenpleie – en time på badet.
Hva kan dette gi deg?
*Ro for sinnet.
*Mulighet for kontakt med deg selv og dine indre verdier.
*Gi slipp på tanker og bekymringer.
* Endre fokus, og se ting i et nytt perspektiv.
*Innhente ny styrke og energi.
I stedet for å ende opp som offer for selvmedlidenhet, kan vi gi oss den selvmedfølelse vi trenger.
Du kjører ikke så langt på reservetanken, og uten å fylle på deg selv først, har du ikke noe å gi til de rundt deg.
